«POTENS» - ordet har en spesiell klang.
Matematikk - i n'te potens. Biler - med potens. Båter - med potens. Fly - med potens. Menn - med potens. Og sist, men ikke minst - kvinner med potens.
Den som nå tror at vi skal foreta et dypdykk blant erigerte peniser og kåte damer tror for så vidt rett, men - vi skal i den grad det er mulig - holde det på et akademisk nivå siden vi beveger oss inn på et område som det ikke blir snakket så mye om og som for noen avstedkommer pur, livsbejaende glede og en positiv hverdag, mens det for andre er en kilde til stadig frustrasjon.
Fordi denne bloggen er ment å speile mitt liv og levnet som den ganske alminnelige mannen jeg er, og med den smule livserfaring jeg har opparbeidet etter som årene har gått, vil det nødvendigvis være mitt liv og mine observasjoner/opplevelser som preger det du leser.
Og kjenner du deg igjen i noe av det er det bare bra, da vet du at du er ikke alene om ditt tankespinn. For det er nemlig mange av oss, for ikke å si millioner, samtidig som det er en av de best bevarte hemmeligheter siden Adam plukket epler.
De første tegn
Jeg kan ikke akkurat huske når jeg merket de første tegn. For viljen har alltid vært til stede sammen med gleden, mens altså kjødet etter hvert begynte å bli en smule rusten.
Selv om det ikke har noen direkte sammenheng tror jeg de første tegnene på at naturen etter hvert krever sitt var de ørsmå lekkasjene i trusa, spesielt etter å ha vært på toalettet. (se tidligere artikkel fra 25. november: «Problemløser'n»).
Etter hvert som tiden (og årene) gikk ble kraften i strålen, når jeg slo lens, gradvis svakere til jeg en dag oppdaget at jeg stod over skrevs over toalettskålen og redskapen hang som en skinnfille mellom beina mens jeg tisset – rett ned! Ingen stråle, det bare sildret og rant, og stadig saktere - det tok all verdens tid å tømme blæra. Dette skriver jeg mer utførlig om i artikkelen «Problemløser`n» som du altså finner her.
Potensen
Mens dette pågikk oppdaget jeg etter hvert at potensen ikke var den samme. Og jeg kan samtidig avlive myten om at eldre menn går etter yngre kvinner når potensen begynner å skrante. Min bedre halvdel er omtrent et kvart århundre yngre enn meg, hardt arbeidende, snakker fem språk, og med mastergrad i økonomi. I tillegg er hun tidligere konkurranse stuper, vakker og veltrent. Vi har allerede vært gift i 14 år, og det var absolutt ikke noe i veien med potensen da vi giftet oss.
Det er viktig å notere at «potens» betyr ytelse. Det er, var og har aldri vært, noe i veien med lysten. Det var etter hvert ytelsen som skrantet mer og mer. En høyst naturlig utvikling som for alle representerer et problem, uansett hva vi hevder, og som har vært gjenstand for utallige vitser og komedier, - og faktisk noen dramaer også. «Jeg vil, jeg vil, men får det ikke til!»
Nå har jo verden blitt stadig mer åpen rundt dette temaet. Det har blitt populært stoff både i aviser, ukeblader, radio og Tv. Og verden vrimler av mennesker som kaller seg sexologer og terapeuter og det er ikke grenser for hvor mange gode og velmenende råd de har. Men det virker som den ene har kopiert den andre, for det er jo absolutt intet nytt.
Alltid mannen
Om det er mannen som har potensproblemer så må han i større grad forstå og spille på lag med kvinnen, og er det kvinnen som har potensproblemer, herunder lyst og motivasjon, ja så må mannen i større grad forstå og spille på lag med kvinnen.
Altså er mannen den som blir stilt til veggs håkke som. «Gammel gris» - kaller de oss, - spesielt de av hunkjønnet som er i besittelse av palestinaskjerf og flatformsko. Sannheten er imidlertid så enkel og nådeløs som allerede beskrevet, - vi er kommet i «hengepikk alderen».
Jeg lærte etter hvert at vårt intime forhold og enhver relasjon kommer etter hvert til det punktet hvor det kreves både livskunst og kreativitet for å etablere spenningen som naturen frarøver oss, blant annet ved tap av Testosteron.
Utfordrende
Spesielt utfordrende ble det når jeg ikke lenger fikk reisning, og enda verre må det være i de forhold hvor det stikk motsatte skjer. Mannen får reisning så det holder og vil så gjerne, mens partneren for lengst har meldt seg ut og gjennomfører kanskje samleiet nærmest som en «vennetjeneste for å bevare husfreden».
Glemt er forspill, sexleker, alle de herlige påfunn de fant på i fellesskap. Frekt og freidig, oppfinnsomt og avansert, - og til begges glede. «Where have all the flowers gone».
Så der står vi da, - i 2023, - og det er absolutt intet nytt under solen, eller er det?
Egen erfaring
Siden jeg er verken lege, psykolog eller terapeut, men en helt vanlig mann, kan jeg som sagt kun fortelle om egen erfaring, og hva jeg selv, og vi, - har gjort for å nå gamle høyder i vårt sex – og samliv. Og skulle du finne likhetspunkter med din egen situasjon er intet bedre, og hvis ikke, bruk vår erfaring av hjertens lyst. Ta gjerne partneren, det være seg kona, forloveden, samboeren eller venninna med på råd. Les om våre erfaringer sammen, da har dere legitimitet til å gyve løs på greia og skape noe nytt og spennende i forholdet.
Og til slutt i dag – dette er ikke noe som nødvendigvis er relatert til alder og helsetilstand, det er et universelt problem som berører alle mennesker i alle aldre. Ha det i bakhodet og ikke gå rundt og deppe fordi du tror du er så spesiell, - for det er du nemlig ikke.
Vi høres igjen om ikke så altfor lenge.
Legg til kommentar
Kommentarer
Det er en sann fryd å lese artiklene dine, Tore. Du er en ordenes hersker med en fortryllende fortellerevne.