Problemløser`n

Problemløser'n

Det kommer mer og mindre umerkelig, men det kommer, - hos oss alle. Hos meg var det et sted mellom 60-65 og 75 at jeg måtte ta et tørk toalettpapir og tørke vekk den siste dråpen etter at jeg hadde slått lens.

Etter som tiden gikk begynte det å bli en ørliten flekk i trusa, nesten bare litt umerkelig fuktighet som altså ble til en ørliten flekk. Og etter som årene gikk ble denne flekken til tider bare større, og løsningen ble å brette et tørk eller to etter å ha slått lens og legge i trusa.

For meg ble dette et farvel med boxershortsen, trusa var bedre egnet til å holde på plass denne lille papirbiten som fanget opp lekkasjen der foran. Etter som årene gikk ble det ene tørket til både to og tre, litt avhengig av om det dreide seg om idrett, turgåing og så videre, - i det hele tatt, jeg ble en mester i å avpasse papirtykkelsen etter forholdene, så å si.

Etter hvert merket jeg at jeg måtte opp om natta og slå lens. Det gjør man jo vanligvis i to-tre-fire-fem tiden om natta, avhengig av væskeinntak kvelden før. Nå ble det plutselig to ganger, og etter hvert tre, - og fire, - og kanskje fem, samtidig som papirbiten i trusa ble tykkere og tykkere.

Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men jeg har en tendens til å tro at alt om kroppsfunksjoner, enten de avstedkommer smerte eller ikke, - som forbigående. Men dette, som jeg etter hvert lærte heter urinlekkasje, ikke gikk over, det snarere vokste i omfang.

Fastlegen min ordinerte prompte egnede piller til formålet, og jada, lekkasjen stoppet opp den, så til de grader at jeg måtte få nye piller som åpnet opp igjen. Og slik holdt man da på mens tida og årene gikk.

Det er verdt å merke seg at refleksene fra blæren fortsatte å vekke meg om natta, og på badet rente det noen få, - ørsmå dråper ned i toalettskålen, uansett hvor lenge jeg stod der, - og takket Vårherre for at vi hadde hatt vett nok til å installere gulvvarme på badene.

Så der gikk jeg og slet med mine urinlekkasje problemer og manglende nattesøvn mens truseskiftene ble hyppigere og hyppigere. Nå har jeg aldri vært blyg, så en dag konsulterte jeg apotekeren min som fortalte at joda, - det fantes da bleier for voksne med slike problemer, men det siste på markedet var snertne truser i papir med ekstra absorberende materiale i skrittet som effektivt tok tak i lekkasjeproblemene.  Trusene kom i forskjellige farger og størrelser og kunne effektivt skiftes ved behov.

I tillegg sendte fastlegen meg til en urolog, - en lege som er spesialist på alt med «understellet» og som prompte satte inn et kateter, et rør som går inn i urinblæren, og ut kom det i løpet av få minutter 1 – èn liter urin!!

Innom apoteket på hjemveien og fikk utlevert slanger og plastposer og greier med beskjed fra urologen om å komme tilbake om en måned for kontroll. Jeg fikk også med spesialpiller som skulle stanse veksten av prostata (slå det opp) og sørge for at den ble redusert til normal størrelse.

Derved ville den ikke trykke på urinblæren, noe som var den direkte årsaken til hyppige toalettbesøk og ukontrollert vannlating. Ved kontrollen den påfølgende måneden sa urologen seg fornøyd med utviklingen, ba meg fortsette med pillene, i prinsippet resten av livet, og komme tilbake til kontroll om et halvt år.

Dette - kjære gutter (og jenter) satte punktum for 10 års mareritt for meg. Nå er alt tilnærmet normalt, men jeg har beholdt papirtrusene, rett og slett fordi de er renslige og behagelige og fanger opp de dråpene som har en tendens til å komme på de mest ubeleilige tidspunkt, så til slutt, ta alltid en tur innom toalettet før du går ut og slå lens. Det blir fort en vane og du slipper ubehagelige overraskelser når du er ute i det offentlige rom.