I dag dukket det opp en korrespondanse jeg hadde utvekslet med en god gammel kompis. Vi var begge konkurranseturnere på relativt høyt plan i ungdommen og var av dem som toppet listene i Nord Norge og for såvidt på Nordkalotten som er Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland som hadde et bredt og intimt samarbeide på idrettsfronten i hine, hårde dager.
Offentlig kommunikasjon var bedre over landegrensene i nord enn den var innad i landene.
Å komme fra Harstad, som er min fødeby, til Oslo var faktisk mer enn en dagsreise med buss og tog. Nærmeste flyplass lå en 4-5 timers bilkjøring unna og var dessuten ikke så tilrådelig å legge ut på vinterstid.
Min gode venn og tidvis konkurrent Torstein bodde i Tromsø, noe som betød et halvt døgns reise med hurtigruten for å møtes og konkurrere.
Så vokste man til og forsvant hver til sitt ute i verden for så å møtes mange, mange å senere her i Spania.
Torstein hadde slått til og kjøpt seg en drueplantasje med et lite "winery" hvor han produserte sin egen, velsmakende vin av egne dyrkede druer.
Det ble selvsagt gjensynsglede med mange og lange måltider og samtaler om hine hårde dager i tiden som fulgte.
Som nevnt burte konkurranseturn vært reseptbelagt.
Brusrap med og uten tilløp er langt å foretrekke. Ikke misforstå, - det er sabla moro mens det står på, men ved sjels år og alder møter man seg selv i døra.
- Jeg kan telle 14 operasjoner og jeg har faktsik ikke spurt Torstein hvor mange han har hatt opp gjennom årene. Ser man på helsa som sådan er denne aldeles utmerket, - alle operasjoner er "mekaniske", altså ledd og kroppsdeler som må byttes eller repareres. Det indremedisinske fungerer aldeles utmerket.
Etter som tiden gikk forsvant gradvis gleden ved å ha vingård så den ble etter hvert solgt og Torstein og fruen kjøpte seg en gedigen villa i et av de eksklusive boligområdene der vi bor her under palmene.
Som meg, klarte heller ikke Torstein etter hvert å plukke opp ting fra gulvet, og for oss begge var langt skohorn det eneste gangbare verktøyet for å få på seg skoene.
På svart/hvitt fotoene kan dere se Torstein i luftig svev over "hesten" mens jeg boltrer meg i "skranken". Fargefotoet er fra sykehuset hvor jeg har fått kne-protese nr. 2, en av de 14 "overhalingene" som måtte til etter idrettskarrieren.
Legg til kommentar
Kommentarer