Høstsonate

De spanske meteorologene meldte +27 grader og tindrende sol i dag torsdag 19. oktober èn dag før min bursdag, som har blitt avviklet på samme dato opp gjennom årene, og under vekslende værforhold.

Følgelig ble bostaden i dag tidlig forberedt i henhold til dette, det vil si at ved 10-tiden ble sjalusiene senket og alle vinduer lukket i den hensikt å bevare de behagelige 21 gradene gjennom dagen for så å åpne opp når den svale kveldsbrisen igjen strøk over land og folk.

Fruen hadde yoga time klokken 12 så det ble en noe avkortet arbeidsdag som alltid begynner kl. 07 om morgenen, og etter yoga skulle hun innom salmakerverkstedet med bilen for å bestille om trekking av taket som hadde løsnet, altså trekket i taket.

Som den solidariske personen jeg er avsluttet jeg også arbeidsdagen kl. 12 og forberedte meg og min lille el. Scooter for en lunchtur ned på «paseoen», altså strandpromenaden.

Jeg tok turen via den mest folkerike del av paseoen, der hvor de dyreste kafeene og restaurantene ligger sammen med alle de ulovlige innvandrerne fra Afrika som selger sine ulovlig kopierte merkeklær og skotøy til turistene som etterpå spiser pizza på de billigste av de dyre strandrestaurantene.

Fortsetter man et stykke til kommer man til den mer tilbaketrukne delen av paseoen, kjemisk fri for ulovlige innvandrere med ulovlige klær, fløytespillere, tryllekunstnere, ja egentlig bare stille og fredelig akkompagnert av Middelhavets bølgeskvulp. Denne delen frekventeres i hovedsak av den fastboende delen av utlendingene samt tilreisende spanjoler fra midt- og Nord-Spania som også har sine ferieboliger her nede ved vannkanten. (foto)

Skylaget fra morgenen var egentlig ikke truende, snarere flørtende, og kastet av og til noen regndråper ertende etter folkene der nede på paseoen. (foto) Vårherre og kelneren på restauranten med alle de spennende smårettene hadde til overmål plassert meg under en palme, og beskyttet av palmebladene kunne jeg peke nese til de ertende regndråpene. (foto)

Måltidet ble som vanlig avsluttet med en kaffe «cortado» en «avkuttet» kaffe, steamet sammen med melk og servert i et lite glass med en liten sukkerpose.

Så var det på tide å si farvel til de fastboende, vinterferierende spanjoler og utlendinger som meg, og duene som trofast hadde holdt stand for å sjarmere seg til noen brødsmuler.

Brisen hadde skiftet karakter til høstsonate som fulgte meg hjem til behagelig dyne og velfortjent siesta.