Når man har passert 60, kan en ha behov for noen referansepunkter i den delen av livet som betegnes som "privat", der vi ikke en gang slipper partneren vår inn.
Det kan være store ting og små ting, gledelige, alvorlige eller trivielle, men som mann skal det i alle fall ikke trenge gjennom rustningen vår.
Det ser ikke ut til å være noen litteratur vi kan slå opp som referanse for vår rolle som den sterke mann i familien eller samfunnet, og vi er ikke så åpne for råd på det personlige plan.
Så tenkte jeg: - hvis jeg forteller om meg og mitt liv med sorger og gleder, oppturer og nedturer så kanskje finner du likhetspunkter og problemløsninger du har savnet og ikke villet spørre noen om.
Og fremfor alt, - du vil oppdage at du slett ikke er alene om de store eller små problemene, vi er mange.
